I disse dager er det ikke jaggu ikke greit å vite om man kommer til å få svineinfluensa eller ikke. Og dersom man får det kan man stryke med, noe avisene stadig minner meg på. Mannen med ljåen er ute på farten hver eneste dag, og man vet aldri når han vil banke på døra di, eller mi for den saks skyld. Dette fikk meg til å tenke på min egen begravelse. Hvordan vil jeg at den skal være? Hvem skal arve stæsjet mitt? Jeg har så absolutt ikke tenkt til å gå av med en tidlig død, så dette er bare tankespinn, viktig tankespinn (for det er seriøst ass!). Husk at dette ikke er ment som et støtende innlegg på noen som helst måte. Galgenhumor må en ha!
Når jeg dør så vil jeg først og fremst at alle mine brukelige organer skal doneres bort til folk som trenger det. Hjertet mitt er veldig spesielt, og det kan jo ikke spyles ned i en vask. Det kan gjerne få en plass hos en annen fin sjel. Det samme gjelder mine friske og sprellende nyrer, mine feilfrie lunger, leveren min (som kan inneholde rester av alkohyler, men lever i beste velgående sånn ellers) og den livsviktige bukspyttkjertelen min. På organdonasjon.no kan man fylle inn et donorkort, som man kan ha i lommeboka si til en hver tid just in case. Smart!
Jeg vil selvfølgelig obduseres, og regner med at de sjekker at jeg ikke er blitt drept. Håper de ikke kutter opp altfor mye da, men jaja whatever, jeg er jo død uansett. Jeg vil dessuten at noen skal beundre tatoveringene mine en siste gang. Dét har jeg tenkt på nemlig. Tættiser på kritthvit hud er sikkert mye finere enn på griserosa hud. Etter obduseringa vil jeg for all del kremeres! Jeg skal ikke ligge og råtne blant alle insektene der nede i dypet, grøss! Gleder meg litt til å brenne, er sikkert godt og varmt. Blir som å dra til Syden en siste gang. Etter dette regner jeg med at jeg enten sitter oppe på en sky sammen med Michael Jackson, eller vandrer hvileløst rundt og banker i vegger og tak i ren kjedsomhet. Håper på førstnevnte. Egentlig tror jeg ikke på livet etter døden, men håpet er der. Jeg tror jo på Karma, så kanskje jeg gjenfødes til et helt annet liv. Kunne tenkt meg å oppleve freksempel et liv som gatebarn i India, kvegdriver i Sør-Amerika eller surfebabe i Australia. Tiden vil vise.
Så er’e noe som kalles nekrolog, som skal inn i avisa for å bevise for alle og enhver at jeg virkelig er dau, og der vil jeg gjerne at det skal stå noe om at jeg har levd et lykkelig liv samt et bilde av et hjertesymbol. Enkelt og greit. Dessuten kan det stå at mitt siste ønske er at folk donerer litt cash til Kreftforeninga, istedenfor blomster og andre unødvendigheter.
Begravelsen. Heldigvis vil jeg bare henge som en liten edderkopp i en krok hvor ingen vil se meg, for tårevått kommer det til å bli. Husk å ta med lommetørkler evt. Cleenex. Jeg er ikke døpt, og er konfirmert borgerlig, derfor vil jeg heller ikke ha kirkebegravelse. Human-Etisk Forbund sørger for underholdninga, takk! Det blir selvfølgelig ikke snakk om andre enn meg, meg, meg. Hvorfor skal Gud og Jesus blandes inn i min begravelse? No no no! Hallelujastemning skal vi skape uansett. Når det gjelder blomster, er det det samme for meg. Alle blomster er fine, so bring it on! Musikk derimot er veldig viktig for meg. Jeg har skrevet opp en liste over sanger jeg liker, elsker, forguder:
Bittersweet Symphony – The Verve (Min favorittsang siden ungdommen.)
Knights of Cydonia – Muse (Muse er mitt favorittband, dette er den fineste sangen de har.)
It’s My Own Cheating Heart That Makes Me Cry – Glasvegas (Jeg har en forkjærlighet til Skottland, og alt skotsk er i mitt hjerte. Denne sangen er jo til å grine av. Cleenex, people!)
No More “I Love You’s” – Annie Lennox (Cleenex!!!!)
Coldest Winter – Kanye West (Litt RnB/hiphop vil gjøre begravelsen min purrfect.)
Montanita – Ratatat (Nydelig melodi, har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt på den.)
Don’t Stop Me Now – Queen (godsangen! Funker fett til begravelse… “I’m a rocket ship on my way to Mars/On a collision course /I am a satellite I’m out of control /I am a sex machine ready to reload” – Må jo gjøre folk happy igjen etter all grininga!)
Jeg vil gjerne ha diktopplesning fra Farger å fly mot, en diktbok som betyr mye for meg. Resten av seremonien overlater jeg til de etterlatte og det som betyr noe for dem. Jeg skal ikke være kravstor, men jeg ser for meg en skikkelig fæst som avslutning på dagen. Selv om det ikke går an å danse på kista (den er sendt til kremering), går det an å danse på bordene/låven/bardisken, alt ettersom. Festlokalet får dere finne sjøl! Men urna mi og jeg skal begraves på Lillehammer kirkegård sammen med farmor og resten av gjengen.
Så over til mitt testamente, hvem skal ha stæsjet mitt? Jeg har jo ikke akkurat så mye stæsj å skryte av, men det lille jeg eier skal deles etter arveloven, altså samboer (som ikke finnes ennå), foreldre, søsken og videre ut i rekka. Det skal deles likt på hver side av treet. Utover dette skal Kristin få gullringen med perle og diamanter på, samt at hun skal få forsyne seg i klesskapet mitt. Nå er jeg usikker på om noen vil gå med døde menneskers klær, men hun gnåler hvert fall om at hun vil ha disse sakene når jeg dør. Så vær så god! Studentlånet fjernes når en dævver, og andre lån har jeg ikke, så den saken er grei.
Nå hadde det vel vært typisk om jeg tar kvelden av svineinfluensa!? Da veit dere hvert fall hva dere har å gjøre. Rock on!
Tenker du noen gang på din egen begravelse? Du vil vel være flue på veggen, tenker jeg!? Har du noen spesielle ønsker?
Først: NYDELIG bilde av øynene dine!!!! Wow!
Ellers: Skal man le eller gråte? Du er modig som poster et slik innlegg for det er et sårt tema, men du balanserer det veldig bra :) Viktig å ha litt humor som du sier. Selv får jeg litt angst, for jeg er av typen “å, vi må ikke snakke om det for da skjer det”. Men seff, du drar ingen steder enda :)
Du skriver som vanlig bra! :)
du skriver helt fantastisk!
Jeg har faktisk aldri tenkt på min egen begravelse
Når jeg begraves skal det spilles “starlight” av Muse (min favorittsang) på FULL guffe og ingen skal få lov til å gå i svart… Dessuten skal jeg også donere bort alt inni meg, har donorkort og har hatt det siden jeg ble 18… Synes det er noe alle burde gjøre!
Sånn når det gjelder tingene mine, så vil jeg at alt skal gis bort til folk som trenger det, dersom jeg mot all formodning har penger på konto når jeg stryker med, så vil jeg at de skal brukes på å spandere en ordentlig sambuca-fylla på alle som sitter igjen så de kan drukne sine sorger på den måten jeg drukner mine nå! ;)
Bra plan! Jeg hadde nok gått for noe lignende selv, bortsett fra at jeg ikke har noe imot å bli markmat. Noe må jo de også spise :)
Kjære vene så mye du tenker :P Jeg er enig med deg, man vet aldri hvem som vil ha, eller trenger, organene våre når vi dør. Jeg forstår ikke folk som ikke forstår dette, heeh.
Jeg har tenkt på begravelsen min, om jeg får kreft kunne jeg tenkt med å ha “åpen begravelse”..hvor jeg også er med, men levende ;) Nesten som “en-siste-bursdag-men-alle-kjente”. Koselig, hehe.
Jeg ønsker å si at svart er forbudt i begravelsen min, også ønsker jeg å bli til akse som kastes på havet.
Nydelige bilder :)
Jeg har aldri tenkt spessielt mye på min begravelse. Planen er å leve til jeg bli 100, iallefall. Men, jeg vil at de som er der skal feste – og minnes meg i glede. Med masse kake og god mat :) Ja, og fine sanger å dans, masse fine blomster og godterier . Ja.. Det hørtes koselig ut :)
Jeg har aldri tenkt på verken begravelse eller testamentet. Har ikke så lyst å tenke på det heller :p
Du skriver morsomt, men også veldig bra!
Dette var et fint, humoristisk, men samtidig dypt og seriøst innlegg. Noe annet fra Melrose Place, som unnderholdningen min består av om dagene. Godt jobba!
Nydelig bilde av øynene dine!
Jeg har aldri tenkt på det. Er livredd for døden, så jeg skyver alt slik laaangt unna:-p
Men jeg har også sånn donorkort da. Også har jeg bestemt meg for å ikke donere kroppen min til medisinsk forskning. Kanskje litt egoistisk med tanke på at jeg hadde hatt mye vanskeligere for å lære anatomien hadde det ikke vært for de som donerer kroppen sin til slikt. Det er bare det at når jeg har vært med på det selv og vet godt hva som gjøres, så blir det så rart/ekkelt å donere bort meg selv til det.
Jeg tenker umiddelbart at Queen sin The show must go on, og Preludie i g-moll (Adagio) er fine begravelsessanger. Jeg synes generelt man kan bli mye flinkere til å velge musikk som betydde noe for den som er død, enn mer eller mindre ukjente salmer.
Herlig innlegg! Jeg smilte og lo og koste meg, for dette har jeg tenkt på selv – mange ganger. Du bare formulerer det helt perfekt og gjør det i tillegg med en fantastisk humor. Tusen takk :) PS: Litt egoistisk her, men jeg håper ikke du dauer med det første. Ville være synd å gå glipp av flere innlegg som dette ;)
For et morbid, men dog et fint innlegg. Mine organer skal også leveres bort til de som trenger det. Penger har jeg ikke noe særlig av, men de skal gå til gjelden til mamma og pappa. Kreftforeningen er også en god idé
Nei huff… Å lese detta får meg bare til å tenke på hvor grusomt det hadde vært å få beskjeden! Men trakk jo noen ganger på smilebåndet =)
Hahahha! Skal ikke DØ med det første, hadde jeg tenkt! Men hvis noe skjer, er det jo digg å vite hvilken musikk jeg trenger i begravelsen. HAHA. Helst MUSE!! Dessuten arver du jo det du måtte ønske! :P